Růžovský vrch, Naturreservat og fjell i Elbsandsteinfjellene, Tsjekkia.

Růžovský vrch er en 619 meter høy basaltkjegle i nasjonalparken Böhmisk Sveits, der toppen reiser seg nesten 300 meter over de omkringliggende sandsteinsplatåene. De øvre skråningene er dekket av basaltblokker og en nesten urskogslignende blandingsskog av bøk, platanlønn og lønn, mens sandsteinslag som er herdet av kontakten med basalt forekommer opp til rundt 500 meter.

I 1808 ble et målebyggverk for den første militære trianguleringen reist på toppen og tjente som militær vaktpost under Napoleonskrigene. Prins Edmund Clary-Aldringen lot i mai 1881 bygge et 14 meter høyt tretårn på en 2 meter høy steinsokkel, og i 1890 kom et fjellherberge i sveitsisk stil. Lynet ødela tårnet i 1891; etterfølgeren på 24 meter falt i en storm i 1903, og det tredje tårnet, åpnet i 1904, ble revet i 1936.

Navnet kommer trolig fra det keltiske ordet ros, som betyr «mektig». Germanske stammer skal ha dyrket fjellet som Åsgard, gudenes hjem. Et lokalt ordtak sier at når Rosenberg bærer en hatt av skyer, er regnet sikkert.

Fjellet kan nås fra landsbyen Růžová via en gulmerket tursti som stiger omtrent 270 meter i høyden. Turen tar omtrent en time og går gjennom skog før man når toppunktet med utsikt.

På toppen har basalt forvitret til blokkmark, og berget viser enkelte steder fortsatt sin søyleform. I skråningene vokser alperips, dens eneste voksested i Elbsandsteinfjellene. Et tysk ordtak sier at når Rosenberg bærer en hatt av skyer, kan du regne med regn.