Longyearbyen, Bosetning på Spitsbergen, Svalbard, Norge
Longyearbyen er en bosetning på øya Spitsbergen i Svalbard. Her finnes omtrent 42 kilometer med veier og rundt 2 400 innbyggere fra mange land. Byen ligger i en dal ved Adventfjorden, omgitt av høye fjell og breer. Bygningene er laget for å tåle ekstrem kulde.
Byen ble grunnlagt i 1906 av den amerikanske gruveeieren John Munroe Longyear, som åpnet en kullgruve som bosetningen vokste rundt. Kullgruvedrift dominerte økonomien i over et århundre før gruven stengte i 2025, og turisme og forskning ble de viktigste inntektskildene.
Byen er oppkalt etter en amerikansk gruveeier som kom hit i 1906 og etablerte en bosetning. Gatene har nummer i stedet for navn, et system som oppsto av praktiske grunner under byens tidlige vekst.
Byen har en flyplass med faste avganger til Oslo og Tromsø, og om sommeren kommer det også skip hit. Besøkende bør forberede seg på ekstrem kulde, lange vintrer og mulige møter med isbjørn når de utforsker villmarken rundt bosetningen.
Stedet ligger så nær Nordpolen at solen ikke går ned på flere måneder, og deretter ikke står opp på måneder under polarnatten. Disse ekstreme årstidene former livet her fullstendig, noe som fører til at folk vandrer i midnattssol eller jobber om natten under kontinuerlig sol.
Fellesskapet av nysgjerrige reisende
AroundUs samler tusenvis av utvalgte steder, lokale tips og skjulte perler, beriket daglig av 60,000 bidragsytere over hele verden.
