Al Naslaa, Sandsteinsformasjon med helleristninger i Tayma, Saudi-Arabia

Al Naslaa er en sandsteinsklippe som er omtrent 6 meter høy og 9 meter bred, kløvd på midten i to blokker som hver hviler på en liten pidestall, med en smal rett sprekk mellom. Sørøstsiden har mange helleristninger, blant annet hester og steinbukker, og den rødoransje steinen viser horisontale laglinjer.

Området rundt Tayma-oasen ble først undersøkt og kartlagt av Charles M. Doughty i 1877, og materialet hans ble utgitt i "Travels in Arabia Deserta" i 1888. I 1883 nådde den franske oppdageren Charles Huber Al Naslaa og rapporterte kløften i berget, som ifølge kildene står slik han fant det.

Sørøstsiden har mange helleristninger, blant dem framstillinger av hester og steinbukker. Det arabiske navnet صخرة النصلة viser til selve kløften. Den franske oppdageren Charles Huber nådde klippen i 1883 og beskrev tilstanden, som han fant uendret sammenlignet med tidligere skildringer.

Al Naslaa ligger omtrent 50 km sør for Tayma-oasen og nås via en ørkenvei, så firehjulsdrift og en lokal guide som kjenner ruten anbefales. Klippen står alene på sanden uten skygge eller fasiliteter; ta med vann og solbeskyttelse og kom om morgenen når det er kjøligere. Helleristningene sitter på sørøstsiden, som er best belyst tidlig på dagen.

Helleristningene på sørøstsiden viser blant annet hester og steinbukker, og på den nedre høyre blokken sees svake hvite graffitibokstaver som «B» og «U». Geologer diskuterer fortsatt om den rette sprekken skyldes naturlig oppsprekking, tektonisk frakturering eller frostforvitring.