Особняк Гутхейля, Jugendstil-bygning i Khamovniki-distriktet, Moskva, Russland

Gutheil-herregården er et symmetrisk jugendhus som ble oppført 1902–1903 av arkitekten William Walcot for Moskvas handels- og byggeselskap. De glatte veggene er kledd med lysrosa-lilla glaserte fliser, og de halvrunde vinduene og inngangen er rammet inn av paneler med blek rokokkostukk. Et glasstak over døren minner om fransk jugend.

Tomten hørte til driftsgården ved fyrst I. A. Gagarins gods og ble kjøpt omkring 1816 av brigader N. I. Mukhanov. I 1899 delte Ja. A. Rekks byggeselskap tomten i tre parseller; William Walcots tegning ble reist i 1902–1903. Huset ble snart solgt til Karl Gutheil, siden 1882 leder av musikkforlaget A. Gutheil, som ga ut mesteparten av Rakhmaninovs verker. Siden 1958 holder Marokkos ambassade til her.

Huset er oppkalt etter Karl Gutheil, som i 1882 overtok farens musikkforlag A. Gutheil og gjorde det til et av Det russiske imperiets største noteforlag. Forlaget ga ut de fleste av Rakhmaninovs verk og komposisjoner av Balakirev, Arenskij og Gretsjaninov, og kjøpte i 1885 rettighetene til store deler av operaene til Glinka, Dargomyzjskij, Serov og Verstovskij. Siden 1958 holder Marokkos ambassade til i bygningen.

Huset i Pretsjistenskij gate 8 huser Marokkos ambassade, så bare gatefasaden er tilgjengelig. De rosa-lilla glaserte flisene, stukkpanelene og glasskuret over inngangen ses best fra motsatt side av gaten. Det restaurerte smijernsgjerdet gjengir Walcots opprinnelige bølgeformede slynger.

Den sentrale volymen minner om risalitten i Derozjinskaja-paléet som Fjodor Sjekhtel bygde året før, men kunsthistorikeren Marija Nasjtsjokina påpeker at Gutheil-huset ikke fikk etterfølgere blant Moskvas jugendarkitekter. Den opprinnelige lave smijernsporten med Valkots bølgeformede slynger gikk tapt og ble erstattet av en nyklassisistisk; restaureringen i 2011 gjenskapte den i sin første form.