Ондрусовский монастырь, Ortodoks kloster i Alavoine, Russland.

Ondrusovskijklosteret ligger på østbredden av Ladoga, 25 km fra Olonets. Steinkirken for Guds mors fremstilling og Nikolaikirken er begge ruiner, men grunnmurene etter klostermuren med tårn og seks bolighus er bevart. Anlegget dekker en halvøy nær munningen av Alavoine-elva.

Adrian av Ondrusovo, en adelsmann som ble munk i Valamo, grunnla eremittboligen ved Olonka (Alavoine) elvemunning tidlig på 1500-tallet; en Nikolaoskirke var dens første bygning. Tsar Ivan IV ga gaver, og Adrian ble drept i 1549 på vei tilbake fra Moskva av bønder. I 1572–1573 brant svenske styrker under Herman Fleming trebygningene; Katarina II opphevet klosteret i 1764, og fra 1817 ble det gjenreist med gaver fra Semjon Tsjusov og Andrej Sergejev, underlagt Valamo.

Navnet kommer fra den karelske formen Ontros av grunnleggerens navn Adrian. Munkene snakket karelsk og ikke russisk eller kirkeslavisk, noe som gjorde dem populære blant lokalbefolkningen, og karelere fra Finland dro på pilegrimsreise hit. Klosteret oppbevarte gamle ikoner av den hellige Paraskeva, av de hellige Sergius og Herman av Valamo og et undergjørende ikon av den hellige Nikolaus.

Klosteret ligger på østsiden av Ladoga, omkring 25 km fra Olonets; igjen står ruinene av sommerkirken for Gudsmoders fremstilling i templet og vinterkirken for den hellige Nikolaus, grunnmurene til muren med tårn og seks bolighus. Stedet brukes i dag av Mitrofanova-eremittasjen, så adkomst bør avtales med dette fellesskapet.

Klosteret er ikke lenger i drift: det ble stengt etter 1917, og munkene flyktet til Valamo kloster på finsk territorium. Siden 2011 er området overlatt til Mitrofanije-eremitasjen. Igjen står ruinene av sommerkirken for Marias fremstilling og vinterkirken for Sankt Nikolaus, grunnmurene til muren med tårn og seks bolighus.