Музей на часовниците, Klokkemuseum i Angarsk, Russland

Angarsks klokkemuseum holder til i en bygning som ble rekonstruert i 1993, med ti saler over to etasjer og 480 m². Utstillingen følger temaet «Hver tid har sine klokker» og åpner med en minnesal for grunnleggeren Pavel Kurdjukov. I monterne står franske kaminur, tyske stykker fra Schwarzwald, japanske ur og en lommeur i tre fra mesterne Bronnikov.

Urmakeren Pavel Kurdyukov (1908–1985) fra landsbyen Sretenje i Vjatka-området flyttet til Angarsk i 1958 og reparerte kollegenes klokker, noe som bygde opp en samling på rundt 700 gjenstander. I 1967 tilbød han den til byen; i 1969 ble den plassert i Angarsk lokalhistoriske museum, der han arbeidet som klokkemester. I 1993 åpnet en ny utstilling i en bygning som ble ombygd for samlingen.

Den russiske salen kontrasterer en grafisk innredning i hvitt og rødt, der en spilledåse klinger, en tregjøk galer og lommeuret i tre fra Bronnikov-mestrene vises. En samling klokker til spesielle formål omfatter tank-, fly-, bil- og sjakkmodeller samt en klokke tatt fra en klokkemynt. Kosmonauten Georgij Gretsjko ga sitt romur til museet.

Museet holder til i en bygning som ble bygget om for samlingen i 1993, med ti saler i to etasjer og 480 m² utstillingsareal. Runden starter i minnesalen for Pavel Kurdjukov, fortsetter gjennom salene i første etasje og avsluttes i andre etasje med en visning av moderne klokker. Museet har rundt 13 000 besøkende i året.

Samlingen har sjeldne franske kaminur, inkludert ett som kalles Saint Bernard som utmerker seg med sitt innviklede håndverk. Like bemerkelsesverdig er en lommeur i tre laget av russiske håndverkere fra Bronnikov-familien.