Красный монетный двор, Kulturhistorisk bygning i Tverskoy-distriktet, Russland

Røde myntverk er et civilarkitektonisk monument fra slutten av 1600-tallet som opptar en kvartal i Kitaj-Gorod mellom Oppstandelsesportene, Trykkerigården og Zaikonospasskijklosteret. En toetasjes kammerbygning fra 1697, gjennombrutt av en kjøreportbue, skiller en ytre og en indre gårdsplass. Overetasjen har utskårne vindusomramminger i hvit stein, påsatte søyler, en frise av flerfargede fliser og relieffer med skjell, volutter og palmetter.

Myntverket ble grunnlagt for å prege gull-, sølv- og kobbermynter i over et århundre, helt til keiser Paul I flyttet virksomheten i 1797. Flyttingen markerte slutten på en lang periode med myntproduksjon på stedet.

Navnet Røde myntverk kommer fra de rødmalt veggene i kamrene fra 1697. Overetasjens frise av flerfargede fliser og hvitsteinsutskjæringer med skjell, volutter og palmetter er fortsatt synlig fra den indre gården. Under Katarina II holdt fløyen mot Oppstandelsesportene salen til fylkesforvaltningen, dekorert med klassisistisk stukk, der bydumaen med seks medlemmer møttes.

Inngangen til gårdsplassen, som tidligere var åpen for alle, har i flere år vært stengt med solide porter, så indre gårdsplass og de toetasjes kamrene fra 1697 ikke er fritt tilgjengelige. Bygningen eies nominelt av Statens historiske museum, men lokalene brukes av ulike leietakere. Siden høsten 2012 holder museet for fedrelandskrigen 1812 til på gårdsplassen mellom myntverket og den tidligere bydumabygningen.

I kjelleren lå det en gang et gjeldsfengsel sammen med lagre for edle metaller, noe som viser de mange funksjonene institusjonen hadde i sine aktive år. Denne doble bruken viser hvordan sikkerhet og innesperring var vevd sammen i bygningens daglige drift.