Boris and Gleb monastery in Rostov the Great, Kloster i Borisoglebsky, Russland

Boris og Gleb-kloster er et inngjerdet anlegg med inngang gjennom to bueportaler i en hvit mur med rødbrun frise og en rad små buevinduer. Til venstre står et høyt hvitt sylindrisk tårn med mørkt kjegletak og horisontale rødbrune bånd. Innenfor ligger Boris og Gleb-katedralen (1522–1523), Bebudelseskirken med refektorium (1524–1526) og portkirken St. Sergius (1679).

Grunnlagt i 1363 av munken Feodor, som kom fra Novgorod-landet, og Paul, med velsignelse fra Sergius av Radonesj, som valgte stedet. Vasilij II søkte tilflukt her i 1433–1434, og i 1440 døpte abbed Pitirim den framtidige Ivan III innenfor murene. Munken Irinarkh, som bodde her fra slutten av 1500-tallet, velsignet Dmitrij Pozjarskij og Kuzma Minin i 1612. Klosteret ble stengt i 1924, ble museum fra 1928, og munker kom tilbake i 1994.

Klosterets navn kommer fra helgenene Boris og Gleb, hvis festdag trakk et stort marked til murene. Siden 1997 går pilegrimer 40 km til Irinarkhs kilde nær Kondakovo før profeten Elias' dag og bærer på skift hans lenker. Irinarkhs relikvier hviler under skjeppen i katedralens forhall.

Klosteret ligger i tettstedet Borisoglebskij ved veien fra Rostov til Uglitsj, omtrent 18 km vest for Rostov Velikij. Sergius portkirke, som ble bygget om i 1679–1690 av den lokale byggmesteren Pjotr Dossajev, var fortsatt under restaurering i 2015, så inngangen kan være delvis stengt. Området deles mellom det gjenopprettede klosteret og det lokale museet, som bruker en del av bygningene.

Irinarkh, munk i klosteret fra slutten av 1500-tallet til begynnelsen av 1600-tallet, tilbrakte 38 år innestengt i cellen sin. I 1612 mottok fyrst Dmitrij Pozjarskij og Kuzma Minin hans velsignelse her før de dro ut for å forsvare Moskva mot polakkene. Relikviene hans hviler under en hell i katedralens forhall, og pilegrimer bærer kjedene hans på omgang på den årlige 40 km lange vandringen til kilden hans nær Kondakovo.