Puerta de Plastunka, Naturminne og verneområde i Krasnodar kraj, Russland

Puerta de Plastunka er en fjellkløft ved Sochi-elven som danner grensen mellom mikrodistriktet Truda i Sentraldistriktet og landsbyen Plastunka i Khostinskijdistriktet. Veien gjennom kløften heter Krasnodonskajagaten i sør og Dzjaparidzegaten i nord. På sørsiden ligger en byggmaterialfabrikk, tidligere Kombinat stroitelnych materialov.

Juvet har navn etter landsbyen Plastunka, der de første bosetterne var familier av plastuner, kosakkiske speidere. I slutten av mars 1864 holdt fjellfolkets siste råd under ledelse av Hadji Kerantukh-Bey Berzek under en hellig sølvpoppel og vedtok å forlate Svartehavskysten for Tyrkia. I april 1919 beseiret partisanavdelinger en Denikin-enhet her. I 1936 ble et vannkraftverk påbegynt, stanset i 1938; steinbrudd for byen ødela senere den naturlige klippeporten.

Juvet har navn etter landsbyen Plastunka, der de første nybyggerne var flere familier plastuner, en slags kosakkiske speidere; bynavnet kommer fra ordet. På elvas nordbredd sto en hellig sølvpoppel som ble bevart til 1920-tallet; under den besluttet fjellfolkets siste råd, ledet av Hadji Kerantukh-Bey Berzek, i slutten av mars 1864 å forlate Svartehavskysten og flytte til Tyrkia.

Juvet ligger ved veien fra Sotsji til Plastunka: Krasnodonskajagaten i sør, Dzjaparidzegaten i nord. Veien går gjennom juvet selv, så stedet nås til fots eller med bil, ikke via tursti. Ved søråpningen ligger byggmaterialfabrikken (ZSM).

Den naturlige klippeporten som ga juvet navnet finnes ikke lenger: den ble brutt som steinbrudd for byggingen av Sotsji. De to klippene som nesten møttes på hver sin side av Sotsji-elva forsvant med steinutvinningen. Veien gjennom juvet forbinder fortsatt Truda-distriktet med landsbyen Plastunka.