Italian Bridge, Gangbro over Gribojedovkanalen i Sankt Petersburg, Russland.

Italienske bro er en metallbjelkebro for fotgjengere med ett spenn over Gribojedovkanalen som forbinder Kazan- og Spasskijøyene. Den fortsetter Italienske gate ved Frelseren på Blodet-kirken. Spennet er 19,66 m langt og 3 m bredt, med to sveisede hovedbjelker og støpejernsrekkverk som ender på granittsokler med metalllykter.

Jernbaningeniøren Leonid Kolpitsyn bygde i 1896 den første trebroen med ett spenn for egne midler, til en kostnad av 3 500 rubler, etter at byen nektet å finansiere den; broen åpnet 6. oktober 1896. Karl Baldi bygde den om i 1902 og erstattet xylolittplatene med planker, og K. V. Jefimjev ledet en ny ombygging i 1911–1912. I 1937 ble den tilpasset for to varmerør, og dagens stålbjelkeoverbygning er fra 1955, tegnet av ingeniør A. D. Guttsait og arkitekt V. S. Vasilkovskij.

Navnet, i bruk siden 1910-årene, kommer fra Italyanskajagaten, som broen fortsetter ved Frelseren på Blodet-kirken. Rekkverkene i støpejern av kunstnerisk støpning ender på landkarene i granittstolper med metallfakler; lykter og rekkverk ble restaurert i 1996. Rekkverkspartiene og faklene følger mønstre hentet fra broer fra første halvdel av 1800-tallet, lik dem på Grønne bro over Mojka.

Broen er åpen for fotgjengere hele døgnet og ligger i nærheten av kjente severdigheter som Frelseren på blodets kirke og Kazan-katedralen. Den gir en enkel passasje gjennom dette livlige området i byen.

Broen fra 1896 var den første i russisk brobygging som brukte xilolitplater som dekke; de ble erstattet av treplank i Karl Baldis ombygging i 1902. Ingeniøren Leonid Kolpitsyn betalte selv de 3 500 rubelne etter at byen avviste prosjektet, og skjenket senere broen til byen.