Ada Kaleh, Nedsenket øy i Donau, Romania

Ada Kaleh var en lav, langstrakt øy i Donau, mindre enn to kilometer lang og omtrent en halv kilometer bred, om lag 3 km nedstrøms Orșova. En lys steinmur kantet vannlinjen, og innenfor sto lave hus med bleke vegger og mørke saltak tett langs smale smug. Til venstre for midten reiste en lengre bygning med bred, blek fasade seg.

Den tyske orden nevnte øya som Saan i en rapport fra 22. februar 1430. I 1689 bygde den østerrikske hæren en festning der; etter freden i Beograd i 1739 gikk øya tilbake til Det osmanske riket, med en kort østerriksk okkupasjon 1789–1791. Øya ble oversett under Berlin-kongressen i 1878 og forble de jure osmansk eiendom til freden i Lausanne i 1923, som tildelte den til Romania. Den ble oversvømt i 1970.

Øyboerne snakket en vest-rumelisk tyrkisk dialekt og praktiserte sufisme; mennene bar fez og kvinnene çarşaf til de rumenske sosialistiske myndighetene forbød det. Den ungarske tyrkologen Ignác Kúnos samlet inn 150 folkeviser her, blant annet Ötme bülbül ötme yaz bahar oldu, men skrev ikke ned melodiene. Øya var også kjent for tyrkisk oljebryting og fotballaget sitt.

Øya ligger under Porțile de Fier I-magasinet, omtrent 3 km nedstrøms Orșova, og kan bare ses som et sunket sted. Forsøket på å gjenoppbygge de viktigste monumentene på øya Șimian ble aldri fullført, men et prosjekt for å gjenskape dem der finnes fortsatt. De fleste tidligere innbyggerne flyttet til Dobrudsja eller emigrerte til Tyrkia.

Planen om å gjenoppbygge øyas viktigste monument lenger nedstrøms på øya Șimian ble aldri fullført, men ideen er ikke forlatt: det finnes fortsatt et prosjekt for å gjenreise dem der. De fleste øyboerne foretrakk å flytte til Dobrudsja eller utvandre til Tyrkia.