St. George's Monastery, Ortodoks kloster i Palestina

Klosteret Sankt Georgios av Choziba er bygget inn i den okergule fjellveggen i Wadi Qelt. De lyse beige murveggene reiser seg i flere nivåer, med to mørke buede balkonger med metallrekkverk på hovedfasaden og et firkantet klokketårn med to buede åpninger på toppen. Små rektangulære vinduer er spredt over veggene, og en lang krenelert mur løper langs basen.

Munker begynte å bosette seg her på 400-tallet i grotter for å søke isolasjon i ørkenen. Klosteret ble utvidet på 500-tallet, ble senere ødelagt av persere og gjenoppbygd på 1100-tallet.

Klosteret tilhører det gresk-ortodokse patriarkatet i Jerusalem og drives av gresk-ortodokse munker; i 2011 bodde ti munker her, ni fra Hellas og én fra Serbia. Det oppbevarer relikviene etter sankt Georgios av Choziba, sankt Johannes av Choziba og sankt Johannes rumeneren (1913–1960). Abbeden regnes også som abbed for Deir Hajla nær Jeriko, og jernkors som munkene satte opp på fjelltoppene rundt i 1967, tegner horisonten.

Adkomsten er via en gangbro over wadien, og veien til inngangen har bratte trinn. Sommerheten kan være intens, så vann og komfortable sko er viktig.

Klosterets øverste etasje er en gammel grotte, som tre kirker ble bygget rundt. Munkene mener dette er grotten der Elia oppholdt seg ved bekken Kerit og fikk brød og vann av ravner, ikke et stopp på veien til Sinai. Kristne tror også at en engel her forkynte for Joakim at Anna skulle føde Maria.