Tomb of Joshua, Mausoleum i Kifl Haris, Palestina

Josvas grav, av muslimer kalt Maqam for Yusha ibn Nun, er ett enkelt kuplet rom på 3 ganger 3,8 meter, med inngang fra en gård på 4,2 ganger 5,3 meter gjennom en smal, lav gang. På gården vokser et stort, gammelt palestinsk terpentintre, og de hvitkalkede veggene bærer arabisk graffiti, blant annet ordene for «barriere» og «død».

Dagens helligdom er en islamsk bygning reist av sultan Saladin, ifølge en veggplakett som nevner Jawhar ibn Abdullah som en av dens tjenere. Den palestinske historikeren Murad Mustafa Dabbagh daterte hans stedfortredende pilegrimsferd for Najm al-Din Ayyub til 610 AH (1213/14), noe som plasserer bygningen i ayyubidisk tid. En beretning fra 1258 av rabbiner Jakob, utsending fra rabbiner Jechiel i Paris, er den første som identifiserer Kifl Haris med Josvas grav.

Jøder kaller helligdommen Josvas grav og ber der den 26. nisan, årsdagen for hans død, samt under Chol HaMoed og rundt sjabbat Shelach. Muslimer kjenner den som Maqam for Yusha ibn Nun, og noen kaller den også Maqam for Saladins tjener. Landsbyens andre helligdommer knyttes til Kaleb og til Nun, Josvas far.

Jødiske besøk skjer den 26. nisan, under Chol HaMoed og rundt Shabbat Shelach. Disse dagene tar den israelske hæren og grensepolitiet over Kifl Haris fra middag til kveld, innbyggerne holdes inne og får ikke se ut av vinduene, så tilgangen avhenger av disse nedstengningene.

Helligdommen kalles også Maqam for Saladins tjener. En plakett på veggen navnga Jawhar ibn Abdullah som en av helligdommens tjenere; historikeren Murad Mustafa Dabbagh knyttet ham til pilegrimsferden i 610 AH (1213/14) for Najm al-Din Ayyub, noe som daterer bygningen til ayyubidisk tid. Plaketten forsvant i andre halvdel av 1900-tallet.