Gaza synagogue, Arkeologisk sted for en synagoge i Gaza by, Palestina.

Gaza-synagogen var en basilikabygning på 26 ganger 23 meter, med en nesten kvadratisk plan orientert øst-vest og tre innganger. Innvendig var et midtskip flankert av to sideskip på hver side, alle belagt med mosaikk. Mosaikkgulvet, datert 508–509, inneholdt et panel med David som spiller lyre, med hebraisk innskrift.

Egyptiske arkeologer oppdaget ruinene i 1965 og trodde først det var en kirke før hebraiske inskripsjoner avslørte dens sanne natur som en synagoge. Bygningen ble oppført tidlig på 600-tallet og gjenspeiler kulturautvekslingen mellom jødiske og bysantinske verdener i den æraen.

Det mest kjente panelet i gulvet navngir David med hebraiske bokstaver over en figur med glorie i keiserlig drakt som spiller lyre, med ville dyr som lytter foran seg. Michael Avi-Yonah tolket musikeren som kong David i Orfeus' stilling, og Marc Philonenko sammenlignet komposisjonen med en Orfeus-mosaikk i Dura-Europos. Den sentrale greske innskriften nevner giverne Menahem og Yeshua, sønner av avdøde Yishay, trehandlere, som skjenket gulvet i måneden Luos, år 569.

Stedet i Rimal-distriktet i Gaza er stengt og utilgjengelig for besøkende. Mosaikkgulvet er fjernet: David-panelet oppbevares i Israel Museum, mens synagogens mosaikker vises ved inngangen til museet for den barmhjertige samaritan, som åpnet i 2009 nær Ma'ale Adumim på Vestbredden. En kopi av David-mosaikken vises også i Nitzan-senteret til minne om Gush Katif.

Den sentrale mosaikkinnskriften nevner giverne Menahem og Yeshua, sønner av den avdøde Yishay, trelasthandlere, som skjenket gulvet i måneden Luos, år 569 i den lokale jødiske tidsregningen, omkring juli–august 508. Samme tekst kaller bygningen «det helligste stedet».