Białowieża National Park, Nasjonalpark i Podlaskie voivodeskap, Polen

Białowieża nasjonalpark dekker 105,17 km² i Podlaskie voivodeskap ved den polsk-hviterussiske grensen, hvorav 47,16 km² er under strengt vern der falne stammer – som den mosegrodde hule stammen på skogbunnen – får råtne uten motorsager. Skogen domineres av vintereik, vinterlind og agnbøk, graner når opp i kronesjiktet og eikene blir opptil 40 m høye.

Området ble erklært som skogreservat i 1921 og fikk nasjonalparkstatus i 1932 etter at polske myndigheter sikret de siste restene av en eldgammel skog. UNESCO anerkjente stedet som verdensarv i 1979 og utvidet senere anerkjennelsen til begge sider av grensen.

Navnet Białowieża forklares vanligvis som "hvitt tårn", med henvisning til en gammel grensepost. Visenten er parkens symbol, og i landsbyen Białowieża holder parken et undervisnings- og informasjonssenter med en multimedial utstilling om parkens dyr og planter. Det strenge verneområdet kan bare besøkes med guide på faste ruter.

Tilgang til de mest strengt beskyttede sonene krever guide og grupper er begrenset til 20 personer som må holde seg på merkede stier. Vandrere kan bevege seg fritt i andre seksjoner, selv om bakken ofte er ujevn og tett undervegetasjon kan begrense sikten.

Skogen huser den største frittlevende bestanden av europeisk bison, gjeninnført etter tiår med avlsarbeid. Mer enn 8 000 arter av virvelløse dyr lever her, inkludert biller som lever utelukkende på råtnende død ved.