Takabeya-jinja, Shinto-helligdom i Isehara, Japan

Takabeya-jinja er en shinto-helligdom i Shimo-Kasuya, Isehara, med en torii og en haiden som ble gjenreist i 1865. Honden ble bygget opp igjen i 1929 etter det store Kanto-jordskjelvet og gjenbruker hovedbjelkene fra hallen fra 1647. Begge bygningene ble registrert som nasjonale materielle kulturminner 25. februar 2016.

Omtalt i Engishiki-registeret fra 927 som en av tretten helligdommer i Sagami-provinsen og var skytshelligdom for 127 landsbyer i Osumi-distriktet. I Kamakura-perioden lot den lokale forvalteren Katsuya Tōta Sahyōe no Suke Aritsune bygge en ny hall. Hovedhallen, gjenreist i 1647, kollapset i jordskjelvet i 1923 og ble satt opp igjen i 1929 med gjenbrukte søyler, utskjæringer og dører.

Hver september holdes Shiokumi-seremonien, som har vært utført i over tusen år siden Heian-perioden. Sand og sjøvann hentes ved Terugasaki-stranden, der Sumiyoshi Okami ifølge overleveringen gikk i land; frem til tidlig Meiji gikk prestene 16 km hver vei. Sjøvannet brukes som slukkevann, sanden strøs på gangveien, og tangen henges på tauene ved hallen og porten.

Helligdommen ligger omtrent tjue minutters gange fra Iseharas hovedjernbanestasjon eller nås enkelt med buss via holdeplassen Kasuya Kamihoshu. Det er enkelt å besøke og tiltrekker regelmessig folk interessert i historie og lokale tradisjoner.

Bronseklokken ble støpt i desember 1386 av Kōchi no kami Munekuni og gitt av Taira no Hidenori; den er et viktig kulturminne i Kanagawa prefektur, ikke et nasjonalt. Helligdommen bevarer også tre gamle gagaku-masker og en «Hachimangū»-plakett skrevet av Ōbaku-munken Etsuzan Dōshū.