Hayatani Shrine, Shinto-helligdom i Hatsukaichi, Hiroshima prefektur, Japan

Hayatani-helligdommen er en shinto-helligdom i Hatsukaichi i Hiroshima prefektur. Den trebygde tilbedelseshallen har et bredt, mørkt tegltak i nagare-zukuri-stil som buer oppover ved takskjegget, med en framspringende gavl over inngangen og gullfargede beslag. Hvite papirstrimler og gullornamenter henger langs den mørkebrune trefasaden, og en bred steintrapp fører opp til treverandaen. Til venstre for trinnene står en utskåret steinløve på en grå pidestall, med en liten treboks for offergaver foran.

Helligdommen ble grunnlagt for over 1800 år siden og regnes som den eldste i Aki-provinsen. I 811 omtaler Nihon Kōki den som Meishin, den eldste skriftlige kilden om en helligdom i Hiroshima-prefekturet. Engishiki fra 905 lister den som Meishin Taisha med månedlige ofringer og høstoffer; den ble provinsens andre helligdom da Itsukushima ble begunstiget av Taira. I 2024 ble dens 1800-årsjubileum markert med en ritus.

Helligdommens navn skrives med tegnene for «rask dal», og det sies «har du kjøpt bil, gå til Hayatani-san»; bilister kommer langveisfra. Bussene og togene til Hiroshima Electric Railway blir velsignet her, og reisende på den gamle Sanyo-veien ba om en trygg lang reise. To løvestatuer og en trekollekt står ved foten av steintrappen.

Helligdommen ligger i 308-1 Kamihira, Hatsukaichi, omtrent 30 minutters gange fra stasjonen Hatsukaichi City Hall-mae (Hira) på Hiroden Miyajima-linjen eller fra JR-stasjonene Hatsukaichi og Miyauchi-Kushido. Hatsukaichi Sakura-bussen stopper ved holdeplassen Hayatani Shrine, ett minutt unna, og ved Nakahira, fem minutter unna. Med bil tar man Miyajima SA Smart Interchange på Sanyo-motorveien, to minutter unna, eller riksvei 433 via Nishi-Hiroshima-omkjøringen fra Hatsukaichi-krysset, fem minutter.

Helligdommen er spesielt kjent i moderne tid som et beskyttelsessted for reisende på den nærliggende Sanyo-motorveien og for folk som søker sikkerhet ved bruk av motorkjøretøy. Denne spesialiserte rollen viser hvordan den eldgamle helligdommens formål har tilpasset seg samfunnets moderne behov.