Kannonshō-ji Temple, Buddhistisk tempel i Omihachiman, Japan

Kannonshō-ji er et tendai-buddhistisk tempel på sørsiden av Kinugasafjellet i omtrent 370 meters høyde, inne i ruinene av Kannonjiborgen. Hovedhallen i irimoya-stil, gjenreist i 2004, har et bredt tak med grå takstein, hvitpussede vegger delt av mørke trebjelker og skyvedører bak en treveranda med rekkverk. Foran står en steinlykt og en potteplante med røde blader.

Tempelens grunnleggelsesår er ukjent, men det fantes senest på 1000-tallet. I 1333 huset det keiser Kōgon og to abdiserte keisere under Hōjō Nakatokis flukt. I 1568 brente Oda Nobunaga det etter seieren over Rokkaku; gjenoppbygd i 1597 ble hovedhallen igjen ødelagt av brann i 1993 og gjenoppbygd i 2004.

Kannonshō-ji er den 32. stasjonen på Saigoku Kannon-pilegrimsveien, mellom Chōmei-ji og Kegon-ji. Goeika-sangen ber Kannon lede skrittene til pilegrimer som kommer fra fjerne provinser. Tempelet inngår også i pilegrimsveiene Kinki Saigoku, Kōshū, Biwasjøen og Shinbutsu reijō.

Fra Notogawa stasjon tar man Ōmi Railways buss mot Yōkaichi og går av ved Kannonji-guchi; stien via Yui-helligdommen er den slakeste av de tre oppstigningene og tar omtrent 50 minutter. Fra Azuchi stasjon tar fotturen omtrent 90 minutter og passerer Kuwanomi-dera, der inngangsprisen betales separat. To skogsbilveier fører opp til toppen med bil; Ura-sandō-ruten fra Kinugasayama-parken har ingen trapper.

Den sittende Senju Kannon-statuen fra 2004 i hovedhallen er 3,56 meter høy, 6,3 meter med glorie, og skåret ut av 23 tonn sandeltre hentet fra India. Sandeltre var eksportforbudt, og mer enn tjue reiser til India av forstanderen var nødvendige før Japan fikk spesialtillatelse. Den tidligere hovedfiguren, en stående statue under én meter, overlevde brannen i 1993 og ble vist i 2022, deretter er visning hvert 33. år planlagt.