Renchaku-ji, Buddhistisk tempel i Ito, Japan

Renchaku-ji er et tempel i Hokke-skolen, grenen Jimmon-ryū, i Itō, Shizuoka prefektur, grunnlagt i 1508 av Shōjō-in Nichiun. Tempelområdet dekker omtrent 210 000 tsubo og omfatter hovedhallen, Sogan-klippen knyttet til Nichirens eksil og et 15 meter høyt myrtebær som er fredet som nasjonalt naturminne.

Nichiren, grunnleggeren av Hokke-skolen, ble forvist til Ito i 1261 for kritikk av Kamakura-shogunatet; ifølge tradisjonen ble han etterlatt på Soganiwa-klippen utenfor Uzaki, reddet av en fisker ved navn Yasaburo og ble der til benådningen i 1263. Selve tempelet ble grunnlagt i 1508 av Shojō-in Nichiun som betsuin i Hokke-shū Jinmon-ryū.

Renchaku-ji tilhører Hokke-skolen (Lotus), grenen Jinnon-ryu, som reijo betsuin, et filialtempel for et hellig sted. Navnet knytter Lotus-sutraens lotus til landingsstedet til Nichiren, som ifølge tradisjonen ble reddet av fiskeren Misaburo. Templets fjellnavn, Soganzan, kommer fra Sogan-klippen utenfor kysten.

Tempelet nås med lokalbusser fra Ito stasjon, med regelmessige avganger til holdeplasser nær inngangen gjennom dagen. Dagsbesøk gir bedre mulighet til å se arkitektoniske detaljer og hagens elementer.

Tempelområdet dekker omtrent 210 000 tsubo, og der står et yamamomo-tre (kinesisk porselensbær) som er 15 m høyt, med stammeomkrets på 7,2 m og grener som strekker seg 22 m øst-vest og 18 m nord-sør. Det er fredet som nasjonalt naturminne som det største i Japan.