Hashikura-ji, Buddhistisk tempel i Ikedachō Shūzu, Japan.

Hashikura-ji ligger på sørskråningen av fjellet Hōju (633 m), en topp på en ås som løper sørøst fra fjellet Hashikura. Hovedhallen, som består av tre sammenbygde deler reist i skråningen, og Goma-hallen er blant de seks bygningene som ble utpekt til viktige kulturminner i 2004. Ved inngangen står en steinlykt og en hvit mur med rosa-røde felt.

Ifølge tradisjonen besteg Kūkai fjellet i 828, mottok et orakel fra Konpira Daigongen, skar guddommens bilde og lot reise en hall. En brann i 1677 ødela mange dokumenter, og krøniken ble satt sammen på nytt i 1769 av Reizui fra fjellet Kōya. Nok en brann i 1826 brant ned mesteparten av anlegget; dagens bygninger stammer hovedsakelig fra sen Edo-tid, rundt 1856–1861.

Dette tempelet fungerer som den femtende stasjonen på pilegrimsruten Shikoku Bekkaku Nijū Reijō, og tiltrekker seg besøkende som gjennomfører denne hellige reisen. De daglige ildritualene former stedets rytme og forbinder det med en åndelig tradisjon som strekker seg over mer enn tusen år.

Taubanen går fra dalstasjonen nær Hashikura stasjon til en fjellstasjon ved siden av hōjō og overvinner 342 m høydeforskjell på fire minutter. Til fots tar veien fra Niō-porten til hōjō omtrent 30 minutter, og fra hōjō til hovedhallen er det 278 trinn. Fra tempelporten til hovedhallen er det 769 trinn.

Foran Goma-hallen står to steinlykter gitt av Ichikawa Ebizō VII, en skuespiller fra slutten av Edo-tiden kjent som Ichikawa Danjūrō VII; på dem er navnene til hans sju sønner, blant dem den senere Danjūrō VIII, risset inn. Nær toppen ligger kilden Isshō-mizu, som ifølge tradisjonen ble åpnet av Kūkais stav; den gir omkring én shō vann hele året og tørker aldri ut, heller ikke i tørke.