Migukurumitama-jinja, Shinto-helligdom i Tondabayashi, Japan

Migukurumitama-jinja er en shinto-helligdom i Tondabayashi i Osaka prefektur, østvendt mot fjellet Nijō. Hovedbygningen (gjenoppført i 1660) ligger på en skråning, med en øvre tilbedelsessal foran og en nedre ved foten. Bak reiser det seg et hellig fjell med fire kofun-graver, blant dem en 58 meter lang nøkkelhullformet gravhaug.

Ifølge helligdommens overlevering ble den grunnlagt i keiser Sujins tiende år (tradisjonelt 88 f.Kr.), da keiseren lot guddommens ville ånd bli overført fra Kitsuki Taisha i Izumo. I 1331 ble helligdommen brent av shogunatets styrker under krigen om Akasaka slott, og senere gjenreist med land som Kusunoki Masashige skjenket. Toyotomi Hideyoshis Kishu-felttog i 1585 ødela hallene og 17 sidetempler; hovedhallen ble gjenreist i 1660.

Helligdommen kalles også Shimosuibun-no-yashiro og utgjør sammen med helligdommene Take-Mikumaru og Nishikori «Kawachis tre Mikumari-helligdommer». Navnet kommer fra mikukuru-mitama, «ånden som svømmer i vannet», siden guddommen er en vanngud. Høstfesten faller på tredje fredag i oktober.

Helligdommen nås best til fots og passer godt som en del av en rolig tur i området. Området er fritt tilgjengelig og krever ingen spesiell forberedelse eller utstyr.

Bak hovedhelligdommen reiser det seg et hellig fjell med fire gravhauger. Den største, en nøkkelhullformet grav omkring 58 meter lang fra tidlig Kofun-periode, dyrkes som den indre helligdommen; rundt 1930 skal det ha blitt funnet et bronsespeil i nærheten, og sylindriske haniwa er funnet på haugen.