Senpukuji Cave, Arkeologisk hule i Sasebo, Japan

Senpukuji-hulen er et arkeologisk sted i Sasebo som inneholder fire små steinly som vender mot sør på en skråning, plassert omtrent 89 meter over Ainoura-elvedalen. Hulesystemet viser tydelige lag i jorden, der hvert lag inneholder gjenstander fra forskjellige forhistoriske perioder.

En ungdomsskoleelev oppdaget hulen i 1969, og fra året etter gravde team fra Chiba-universitetet under ledelse av Masao Aso i ti år. De identifiserte tolv jordlag, fra senpaleolittiske steinredskaper til takstein fra Heisei-perioden, og stedet ble erklært som nasjonalt historisk minnesmerke 7. mars 1986.

Navnet Senpukuji kommer fra det nærliggende tempelet, ikke fra en betydning «skjult tempel». Bønnemønstret keramikk har navn etter små ovale leirkuler som er festet med jevne mellomrom på munningen; det er tynne, dype skåler med lett innoverbøyd kant og nesten flat bunn. Funnene oppbevares ved Shimase Art Center ved Sasebo bymuseum, der de utstilte gjenstandene er rekonstruksjoner.

De fire hulene åpner seg mot sør i en sandsteinsklippe rundt 89 moh. på venstre bredd av Ainoura-elva, med en kilde i dalen nedenfor. Det tar omtrent 10 minutter å gå fra Senpukuji stasjon på Matsuura-jernbanens Nishi-Kyushu-linje. Funnene oppbevares ved Shimase Art Center ved Sasebo bymuseum, der gjenstandene som vises er rekonstruksjoner.

Keramikken med bønnemønster fra det tiende laget ble laget ved å brenne leire ved omkring 500 °C og feste små ovale leirklumper med jevne mellomrom på kanten. Noen regner den som en form for keramikk med opphøyde linjer, men i Senpukuji lå den under laget der slik keramikk finnes i Fukui-grotten i Yoshii, Sasebo.