Mudō-ji Temple, Buddhistisk tempel i Sakamotohonmachi, Japan

Mudō-ji, formelt Mudō-ji Myōō-dō, er et Tendai-tempel i Mudō-ji-dalen i Enryaku-jis østpagodeområde på fjellet Hiei. Hovedhallen, Myōō-dō, er en trebygning med et stort mørkegrått tegltak og ornamentale mønefigurer. Under de dype takskjeggene har den aldrede brune trefasaden en bred midtseksjon flankert av skyvedører med hvite rektangulære paneler, båret av tykke firkantede søyler. Til venstre står en steinlykt med innrissede tegn, og i forgrunnen er det et lavt tregjerde og steintrinn.

Grunnlagt i 865 av Sōō, munken som regnes som grunnleggeren av den tusendagers vandringspraksisen, ble Mudō-ji i 882 et Tendai-filiattempel ved keiserlig befaling. Under abbeden Kankei fikk det innflytelse på linje med Enryaku-jis øst- og vestpagodeområder. Det brant under Oda Nobunagas angrep på Hiei-fjellet i 1571 og igjen i 1843, og ble gjenoppbygd etter hver.

Mudō-ji er basen for den tusendagers kaihōgyō-praksisen, og de fastboende munkene, kalt rinban, må ha fullført vandringspilegrimsferden eller være midt i den. Hovedbildet av Fudō Myōō sies å være skåret av grunnleggeren Sōō selv etter at han fikk en visjon av guddommen ved de tre fossene i Katsuragawa Myōō-in, templets okunoin.

Nærmeste stasjon er taubanestasjonen Enryaku-ji på Hieizan Railway; derfra ligger tempelet omtrent ti minutters gange sørover. Adressen er 4220 Sakamotohonmachi, Otsu, Shiga prefektur. Adkomsten skjer til fots, så regn med den gåturen.

Mudō-ji er basen for den tusendagers kaihōgyō-praksisen, og hovedfiguren er en Fudō Myōō-statue som ifølge overleveringen ble skåret av Sōō selv etter at han fikk en åpenbaring av guddommen ved San-no-taki-fossene i Katsuragawa Myōō-in. Tempelet kalles også «Minami-dake» og er den 26. stasjonen på Kinki-pilegrimsveien til de 36 Fudō.