Seiken-ji Temple, Buddhistisk tempel i Shimizu-ku, Japan

Seiken-ji er et Rinzai-sen-tempel på en høyde over Suruga-bukta i Okitsu (Shimizu-ku, Shizuoka). Treporten sanmon fra 1651 står øverst i en steintrapp; plaketten lyder 東海名區. Bak reiser en toetasjes bygning med trinnvis tegltak og en lang bygning med en rad vinduer i overetasjen, på en støttemur av stein over en parkeringsplass.

Grunnlagt i Hakuchi-æraen (650–654) som et Tendai-tempel som bevoktet Kiyomi-seki-kontrollen på Tōkaidō, ble Seiken-ji gjenopplivet som et Rinzai-zen-tempel av munken Enni i 1262. Det ble utnevnt til et Jissetsu-tempel i 1343 og blomstret senere under beskyttelse av Imagawa Yoshimoto og Tokugawa Ieyasu, som som ung gissel fikk undervisning her av abbed Sessai Chōrō.

Seiken-ji huset Joseon-misjonene til Japan og delegasjoner fra kongeriket Ryukyu på Tōkaidō; en koreansk utsending bodde her i 1607 og en annen i 1655. I 1610 døde ryukyuprinsen Gushichan Chōsei i Sunpu på vei til Edo og ble gravlagt her. Sporene etter Joseon-misjonene er et nasjonalt historisk minnesmerke, og hagen er et nasjonalt landskapsminne.

Tempelet ligger på en høyde over Okitsu, omtrent 15 minutters gange fra JR-stasjonen Okitsu på Tōkaidō hovedlinje, eller ett minutt fra bussholdeplassen Kiyomidera. Sporene på Tōkaidō hovedlinje skjærer gjennom tempelområdet, så adkomsten går langs eller under jernbanen. En steintrapp med metallrekkverk fører opp til porten.

Garyū-bai-plommetreet på tempelområdet sies å være plantet med egen hånd av Matsudaira Takechiyo, gutten som senere ble Tokugawa Ieyasu, mens han rundt 1549 fikk undervisning av abbed Sessai Chōrō i templet. Navnet, «den liggende dragens plommetre», viser til den lave, utbredte formen på stammen og greinene.