Rinkyū-ji, Buddhistisk tempel i Sakyō-ku, Japan

Rinkyū-ji er et selvstendig tempel i Rinzai-linjen i Shugakuin, Sakyō-ku, Kyoto, med fjellnavnet Shōmyōzan og Shō Kannon som hovedbilde. Innenfor området står en studibygning, hovedsalen, grunnleggersalen og en koreansk steinpagode, Higaki-tō, ved en damutsiktshage fra Edo-perioden. Det grenser til Rakushiken i Shugakuins keiserlige villas midtre tehus, som en gang tilhørte templet.

På stedet lå først Enshō-ji, et kloster grunnlagt av prinsesse Bunji, datter av den avgåtte keiseren Go-Mizunoo; templet ble senere flyttet til Nara. Rundt 1668 lot Go-Mizunoo bygge en villa her for sin åttende datter, prinsesse Akenomiya Teruko, og i 1678 ble keiserens audiens- og terom flyttet hit som gjestehall. I 1680, etter hans død, avla prinsessen løftene som Shōzan Gen'yō og gjorde villaen om til Rinkyū-ji, et kloster for keiserlige nonner.

Templet oppbevarer Rinkyu-ji Otekagami, en samling keiserlig kalligrafi og korrespondanse som er anerkjent som et viktig kulturelt minne i Japan. Samlingen gjenspeiler det nære forholdet mellom templet og keiserfamilien.

Rinkyū-ji er et privat tempel som ikke er åpent for besøk; området sees bare i forbifarten under en omvisning i den tilstøtende keiserlige villaen Shugakuin. Det ligger i Shugakuin Haya-no-waki i bydelen Sakyō i Kyoto, omtrent 20 minutters gange fra busstoppet Shugakuin Rikyū-michi.

På tempelområdet står en steinpagode i koreansk stil, Hikogaki-tō, ved siden av hovedhallen og grunnleggerhallen. Stedet bevarer også en damhage fra Edo-perioden. En stor del av det opprinnelige området, blant annet Rakushiken, ble tilbakeført til hoffet i 1884 og inngår nå i Naka-no-Ochaya ved keiservillaen Shugakuin.