Eisan-ji Temple, Buddhisttempel i Gojō, Japan

Eisanji er et Shingon-tempel i Gojō der den viktigste bevarte bygningen fra Nara-perioden er den åttekantede Hakkaku-dō, reist mellom 760 og 764 til minne om Fujiwara no Muchimaro. Hallen har fire dører og fire gittervinduer, og de indre søylene og bjelkene bærer falmede malerier av musikere, flygende figurer og fugler. Hondō, gjenoppført i 1553, rommer en sittende Yakushi, og foran den står en steinlykt datert 1284.

Ifølge tradisjonen grunnla Fujiwara no Muchimaro tempelet i 719 under navnet Sakiyama-dera; det tok senere navnet Eisan-ji og ble familietempel for den sørlige Fujiwara-grenen. Muchimaros sønn Nakamaro lot oppføre den åttekantede hallen mellom 760 og 764 til minne om sin far, hvis levninger ble flyttet i 760 til åsen nord for tempelet. I Nanboku-chō-perioden oppholdt tre keisere fra sørhoffet seg her, og stedet er utpekt som nasjonalt historisk minnesmerke.

Tempelklokken ble støpt i 917 og regnes sammen med klokkene i Jingō-ji i Kyoto og Byōdō-in i Uji blant «Heian-periodens tre fremragende klokker». På de fire sidene står en støpt innskrift forfattet av Sugawara no Michizane, tillagt Ono no Michifunes kalligrafi. Den ble gitt av Fujiwara no Dōmyō, Muchimaros etterkommer i femte ledd, og hans onkel Tachibana no Sumikiyo, og hang først i Dōshō-ji i Kyoto.

Tempelet ligger i Ojima-chō i Gojō, ovenfor Yoshino-elven. Busser fra JR Gojō stasjon eller Gojō bussenter går til holdeplassen Eisanji-mae, men avgangene er få og kun på ukedager; alternativt kan du gå av ved Eisanji-guchi og gå omtrent ti minutter sørover fra Imai-chō-krysset. Hovedhallen viser sin Yakushi-buddha bare ti dager om våren og ti om høsten.

Den åttekantede pagoden er anerkjent som en nasjonalskatt i Japan og er kjent for sin symmetriske form som veksler mellom dører og vinduer. Dette balanserte designet er et uvanlig trekk i japansk tempelarkitektur.