Honjō-ji Temple, Buddhistisk tempel i Sanjo, Japan

Honjō-ji er hovedtempelet for Hokke-shū Jimmon-skolen, grunnlagt i 1297 og omdøpt i 1314. Hovedbygningen i to etasjer har overetasje i rødt tre med rekkverk, et blågrønt tegltak kantet med runde sperreender, og et lavere tegltak over en fasade med et kremfarget banner med to mørke emblemer. Ved inngangen står et blåhvitt pilskilt, og bak det fører en åpen sti inn i anlegget.

I 1297 grunnla munken Nichiin en stråhytte ved en kilde der en hvit okse knelte og blå lotusblomster sprang ut; den lokale herren Yamayoshi Sadakiyo og sønnen Nagahisa konverterte og kalte den Shōrenge-ji. I 1314 ble den Chōkyū-zan Honjō-ji, med Nichirō som første patriark og Nichiin som grunnlegger. Nagahisa donerte 300 koku land. I 1318–19 vant Nichiin palassdebattene i Kamakura.

Tempelet er vert for en årlig Setsubun-feiring der besøkende kan se utøvere i fargerike demonmasker danse og bevege seg gjennom området som en del av tradisjonelle buddhistiske skikker.

Tempelet ligger i Nishi-Honjōji i Sanjō, Niigata prefektur. Fra JR-stasjonen Sanjō (Shin'etsu hovedlinje) tar det omtrent 20 minutter å gå vestover; fra stasjonen Tsubame-Sanjō (Jōetsu-shinkansen) omtrent 10 minutter med bil, og omtrent 15 minutter med bil fra avkjøringen Sanjō-Tsubame på Hokuriku-motorveien. Sanjōs bybuss «Gurutto San» stopper ved Honjōji-Kuromon-mae, tre minutters gange fra porten.

Tempelet oppbevarer et silkeportrett av munken Nichigen, et utpekt kulturminne i Niigata prefektur, sammen med middelalderske dokumenter og en sittende trefigur av lekmannen Fu Dashi med to stående ledsagere, kulturminner i Sanjō by. I 2021 ble hovedsalen, gjestesalen, abbedens bolig, hovedinngangen og det store arbeidsrommet foreslått for det nasjonale registeret over materielle kulturminner.