Hayasuihime-jinja, Shinto-helligdom i Oita, Japan

Hayasuihime-jinja er en enetasjes trehelligdom i Oita med et bredt, mørkegrått tegltak som dekker hovedhallen og strekker seg over en utstikkende inngangsportal. Gavlpartiet over portalen har utskårne treformer og en buet vindskive, og et hellig tau henger over inngangsåpningen. To steinlykter står på hver side av oppgangen, og to hvite papirstrimler henger fra vertikale stolper.

Ifølge helligdommens opprinnelseslegende ofret havssøstrene Isago og Masago i 667 f.Kr. et guddommelig sverd som ble voktet av en blekksprut til Kamuyamatoiwarehiko (senere keiser Jimmu) i Hayasui-stredet; han viet sverdet og dyrket guddommen Hayasuihime. I 701 ble helligdommen flyttet til sin nåværende plass. Hallen brant i 1600 og ble gjenoppbygd av Kato Kiyomasa i 1602; senere ble den vedlikeholdt av Hosokawa-herrene i Kumamoto.

Helligdommen kalles også Seki-no-Gongen. Besøkende leverer tegninger av en blekksprut med ønskene sine i Tako-dachi Kigan, en bønn som ber blekkspruten trekke seg tilbake; dyret regnes som helligdommens tjener, og prestene spiser aldri blekksprut. Hver mai holdes en wisteriafest, og i juli fyller den store sommerfesten gatene med vogner og en mikoshi.

Helligdommen ligger i Saganoseki, et stille område ved sjøen i Oita, og har en gratis parkeringsplass for besøkende. De som kommer med tog kan ta en taxi fra stasjonen i omtrent 15 minutter for å nå stedet.

Blekkspruten som voktet det hellige sverdet i helligdommens opprinnelsesfortelling regnes som dens tjener, og prestene spiser ingen blekksprut. Besøkende ofrer fortsatt tegninger av en blekksprut med ønskene sine i «bønnen om å avstå fra blekksprut» (tako-dachi kigan).