Volkmarskeller, Klosterruiner og arkeologisk sted i Blankenburg, Tyskland

Volkmarskeller er en grotte i øvre del av Klostergrund, knapt 5 km vest for Blankenburgs gamleby, med plassen for en tidligere kirke viet til Sankt Mikael ved siden av. Grotta ligger like under turstien fra Michaelstein kloster til skogbebyggelsen Eggeröder Brunnen. De forfalne huleboligene ble gravd ut og gjort tilgjengelige i 1884–1887 av byggråd Brinkmann.

Rundt 850–870 trodde man at eremitten Liutbirg, fortrolig med biskopene Haimo av Halberstadt og Ansgar av Bremen, bodde her, inntil Walther Grosse viste at hennes tilfluktssted var klosteret Wendhusen nær Thale. Hulets St. Mikaelskirke ble gitt i 956 av Otto I til Quedlinburg kloster. I 1146 bosatte cisterciensermunker fra Kamp under abbed Roger seg i hulen og kirken; mellom 1151 og 1167 ble klosteret flyttet til Evergodesrode, dagens Michaelstein kloster.

Navnet Volkmarskeller viser ikke til en helgen; det er knyttet til den nærliggende tidligere jernmalmgruven Grube Volkmar. Hulen og kirken var viet til Sankt Mikael, og fra 1146 bodde cisterciensermunker fra Kamp kloster her under abbed Roger. I dag er hulen kontrollpunkt nr. 87 i turstinettverket Harzer Wandernadel.

Tilgang til stedet er gratis og nås enkelt via turstier, med parkering tilgjengelig ved nærliggende Eggeröder Brunnen. Den beste tiden å besøke er i varmere måneder når stiene er tørre og omgivelsene er enkle å utforske.

Den nærliggende jernmalmgruven Grube Volkmar ble nedlagt etter en dynamittulykke i 1893, forårsaket av håndtering av sprengstoffet ved temperaturer under 7 °C. I 2007 satte Bergverein zu Hüttenrode opp et minnesmerke over de omkomne gruvearbeiderne på stien mellom Eggeröder Brunnen og Michaelstein kloster.