Bedaium, arkeologisk sted i Seebruck, Tyskland

Bedaium er det antikke navnet på Seebruck, der den romerske veien fra Iuvavum til Augusta Vindelicum krysset Alz ved utløpet fra Chiemsee. Bosetningen oppsto rundt år 1 på venstre bredd med trebygninger, og rundt år 100 kom et andre kjerneområde på høyre bredd. I sin blomstringstid på 200–300-tallet strakte den seg som en gateby over mer enn en kilometer; rundt år 300 ble en liten borg med 26 meters sider anlagt.

Bedaium oppsto ved den øst-vestlige veien mellom Iuvavum (Salzburg) og Augusta Vindelicum (Augsburg), der Alz forlater Chiemsee. Dendrokronologisk datering av en trekonstruksjon utgravd i 1986/87 tyder på en bosetning rundt år 1; en andre kjerne på motsatt bredd oppsto rundt 100 e.Kr. Fra omkring 230 ble området rammet av germanske angrep, og rundt 300 ble et lite fort med 26 meters sider bygget. Stedet ser ut til å være forlatt etter 400.

Stedet dokumenterer integreringen av keltiske og romerske religiøse skikker gjennom tempelet dedikert til Bedaius, en lokal guddom som romerne adopterte.

Det utgravde området ligger i Seebruck ved Alz utløp fra Chiemsee, på begge elvebredder. Vicus strakte seg over en kilometer langs veien, med kjernen på venstre bredd omtrent 100 ganger 400 meter og den på høyre bredd omtrent 100 ganger 100 meter. Det lille kastellet som ble reist rundt 300 e.Kr., dannet et kvadrat med 26 meters side; nekropolen med 250 urnegraver ligger omtrent 400 meter øst for bosetningen.

Det lille fortet som ble bygget rundt 300 e.Kr. målte bare 26 meter per side, men ble bosetningens siste tilfluktssted. Rundt 350 e.Kr. trakk sivilbefolkningen seg tilbake innenfor murene, og stedet ble forlatt etter 400. Det er ikke funnet bevis for kontinuitet inn i middelalderen.