Alte Kirche Klotzsche, Kirkebygning i Klotzsche, Dresden, Tyskland

Alte Kirche Klotzsche er en pusset kirke av bruddstein, reist 1810–1811 under ledelse av tømreren Georg Samuel Höring, med bratt saltak og en firkantet takrytter kronet av kuppel, kule og kors. Den flatt dekkede nyklassisistiske salen har tre segmentbuede vinduer per langside, toetasjes gallerier på tre sider og et hvit- og gullfarget prekestolalter i tre fra byggetiden.

Bygningen oppsto i en periode da Sachsen gjennomgikk religiøs transformasjon og arkitekturen omfavnet nyklassisistiske former. Konstruksjonen gjenspeiler utviklingen av protestantisk kirkedesign på 1800-tallet.

De tre skadde trefigurene i nisjen på nordveggen, datert til omkring 1500, overlevde brannen i 1802 som ødela den tidligere kirken og fløyaltaret. To er mannlige, trolig biskoper, og kvinnefiguren kan være sankta Rosalia; alle er drøyt 90 cm høye med avslåtte armer og delvis bein. I våpenhuset minner et metallkors av Berlin-smedene Fritz og Achim Kühn om ofrene fra begge verdenskrigene.

Stedet ligger ved Altklotzsche 63a og kan ses utenfra eller besøkes innvendig avhengig av åpningstider. Gudstjenesterommet har plass til omtrent 300 personer fordelt på bakkeplanet og galleriområdene.

De tre trefigurene i skapet på nordveggen, datert til rundt 1500, overlevde brannen i 1802 som ødela den forrige kirken. De er skadet, med avbrukne armer og delvis bein, og lå lenge på gulvet i sakristiet. Cornelius Gurlitt mente de to mannlige figurene var biskoper og den kvinnelige muligens sankta Rosalia.