Calenberg, Fjelltopp i Niedersachsen, Tyskland

Calenberg er en 70 meter høy ås av kalkmergel i Leinedalen nær Pattensen-Schulenburg, 13 km vest for Hildesheim. Den sørlige delen har vollgravene, jordvollene og ruinene etter Calenberg slott, en vannborg som ble påbegynt i 1292; de nordlige skråningene dyrkes av Calenberg-godset. Åsen rager omtrent 10 meter over engene og fremstår ved høyvann fortsatt som en øy.

Calenberg slott ble reist fra 1292 av den welfiske hertugen Otto den strenge som en middelaldersk lavlandsvannborg på den sørlige delen av høyden, i Leines engområder. Vollgravene måtte graves mer enn ti meter ned i kalkmergelen. Tidlig på 1500-tallet ble vannborgen bygget om til herregård og deretter til festning; etter trettiårskrigen mistet den sin militære betydning og ble revet. Ruinen med underjordiske hvelv og høye voller kalles i dag Alt Calenberg.

Navnet Calenberg kommer fra middelhøytysk og middelnedertysk kal, som betyr bar eller treløs, fordi kalkmargkollen raget uten trær over Leines engmarker. Sør for Alt Calenberg ligger Lauenstadt, grunnlagt som by i 1327, men aldri blitt bymessig; i 1613 sto det sist på listen over byer i fyrstedømmet Calenberg. Fram til omkring 1900 ble det holdt markeder med åpne boder nord for stedet, der dagligvarer ble solgt.

Høyden avgrenses i nord av Leine, i vest og sør av Landesstraße 460 og i øst av grustakstjern. I sør ligger slottsruinen og de gamle arbeiderboligene, i nord godsets jordbruksareal. Vollgraven ble hogd mer enn ti meter ned i kalkmergelen; ved høyvann stikker høyden fortsatt opp som en øy.

Åsen er en kalkmergelbenk som ble dannet for nesten 100 millioner år siden i cenoman i yngre kritt, ikke i en istid. Et steinbrudd nord for slottsgraven blottla fire meter av denne bergarten; Otto Seitz bestemte der ammonitter som Mantelliceras mantelli og Schloenbachia varians. Bruddet ble senere brukt som deponi og dekket med matjord.