Herford Abbey, Tidligere kvinnekloster i Herford, Tyskland

Herford abbedi var en stiftelse for verdslige kannikesser, ikke et benediktinerkloster, viet til Sankta Maria og Sankta Pusinna. Den tidligere abbedikirken, nå Herford domkirke, er en høy steinkirke i lys beige og grå murverk, med en bred, lavere kropp til venstre og et dominerende tårn til høyre, kronet av en bratt mørkegrå spiss. Tårnfasaden har flere høye, smale buede vinduer og to runde urskiver nær øvre nivå; den nedre venstre delen har en enkel gavllinje, ett buet sidevindu og et stort spissbuet vindu med traceri på forsiden.

Klosteret ble grunnlagt i 789 av adelsmannen Waltger og flyttet til sin nåværende plassering rundt 800. Det ble senere et rikskloster under keiser Ludvig den fromme, noe som ga det større makt og innflytelse.

Den tidligere klosterkirken heter nå Herforder Münster, ikke domkirke. Klosteret var viet til Jomfru Maria og sankt Pusinna, hvis relikvier ble ført hit i 860. Under reformasjonen i 1533 ble klosteret luthersk under kurfyrstene av Brandenburg; fra 1649 var abbedissene kalvinister i over et århundre, uten at fyrstedømmets lutherske karakter endret seg.

Klosterkomplekset nås via Logenplatz 4, hvor besøkende kan gå gjennom de bevarte middelalderske bygningene og områdene. Det er best å besøke utenom gudstjenestetider for å utforske strukturene uten avbrytelser.

Pusinna var ikke en jomfru og martyr, men en eremitt i Binson nær Châlons-en-Champagne; abbedisse Haduwy lot hennes ben føre til Herford i 860, og deretter ble stiftet viet til Jomfru Maria og Pusinna. Relikviene gjorde Herford til et pilegrimsmål og ga klosteret dets andre skytshelgen.