Taihe City Ruins, Arkeologisk sted i Dali, Kina

Taihe by er en forfallen Nanzhao-hovedstad ved Foding-fjellet vestre fot, der nord- og sør-muren av stampet jord løper østover mot Erhai-sjøen. Sør-muren er bevart i 3 350 m og nord-muren i 3 225 m, opptil omtrent 3 m høye; vest- og øst-muren mangler og ingen bygninger står over bakken.

Byen ble grunnlagt under Nan Zhao-riket og forble et viktig senter i flere århundrer. På 1900-tallet fikk stedet status som nasjonalt beskyttet historisk og kulturelt monument.

Navnet Taihe kommer av at byen ble bygget på en stor fjellskråning. Stedet er også funnstedet for Nanzhao Dehua-stelen, hvis tekst skildrer foreningen av de seks Zhao, Tangs tre felttog mot Nanzhao og underkastelsen under Tubo. Stelen ble gjenoppdaget i 1788 av epigrafen Wang Chang, og i 1798 ble det bygget en beskyttende paviljong.

Stedet ligger vest for landsbyen Taihe i Qiliqiao kommune, ved foten av Heding-toppen; de nordre og søndre murene av stampet jord løper østover til Erhai-sjøen. Innenfor murene står ingen bygninger igjen, bare keramikkskår og tegl med innskrifter, så solide sko trengs. Nanzhao Dehua-stelen står sørvest i landsbyen Taihe, beskyttet av en paviljong bygget i 1798.

Nanzhao Dehua-stelen, 3,02 m høy og 2,2 m bred, ble reist i 766 av kong Geluofeng. Innskriften på 40 linjer og over 3800 tegn skildrer Nanzhaos tidlige historie og forholdet til Tang og Tibet. Den ble gjenoppdaget i 1788 av epigrafen Wang Chang og beskyttet av en paviljong i 1798.