Pavilion of Prince Teng, Historisk paviljong i Donghu-distriktet, Kina

Prins Tengs paviljong står på østbredden av elven Gan på en tolv meter høy steinplattform. De ni etasjene i armert betong følger Song-dynastiets treformer: mørkerøde vegger og søyler, grønn- og hvitmalte konsoller under stablede tak med oppbøyde hjørner. En lys steintrapp med balustrade fører opp til en avsats med skiltene 滕王阁 og 阁王滕; et lavere skilt siterer 落霞与孤鹜齐飞秋水共长天一色.

Li Yuanying, bror til keiser Taizong, reiste den opprinnelige bygningen i år 653 i sin tid som guvernør i Nanchang. Bygningen ble ødelagt gjentatte ganger av kriger og branner gjennom århundrene og gjenoppbygd på samme sted.

Navnet kommer fra Li Yuanying, som i 639 ble utnevnt til prins Teng og lot paviljongen bygge som sin bybolig. Wang Bos prosastykke «Forord til prins Tengs paviljong», skrevet ved en sammenkomst i 675, gjorde bygningen berømt. En lav plate ved inngangen viser versparet «Nedgående sol og enslig gås flyr sammen; én enkelt tone, høstvann og himmelens lange utstrekning».

Paviljongen har ni etasjer; hovedstrukturen følger Song-dynastiets «tre lyse, sju skjulte»-ordning, med åpne gallerier på de lyse nivåene mot Gan-elven. Med kollektivtransport er det kortere å gå fra Wanshougong stasjon enn fra Tengwangge stasjon. Den nærliggende Rongmen-gaten har butikker for antikviteter og skrivesaker.

Den nåværende gjenoppbyggingen følger planene til Liang Sicheng, en av de mest innflytelsesrike arkitektene i Kina på 1900-tallet. Hans tegninger var basert på studier av historiske malerier og tekster, siden ingen originale tegninger fantes lenger.