Chaoyangmen, Ming-dynastiets port i Dongcheng-distriktet, Kina.

Chaoyangmen er ikke lenger en stående port: Mingtidens porttårn med plattform ble revet i 1953 og bueskyttertårnet i 1958, og stedet er nå et knutepunkt på østre andre ringvei. Porttårnet var 31,35 m bredt og 19,2 m dypt og nådde 32 m høyde med plattformen; barbakanen målte 68 m i bredde og 62 m i dybde, med porttårn og bueskyttertårn lik dem ved Chongwenmen.

Chaoyangmen var først Qihua-porten i Yuan-hovedstaden Dadu. 14. september 1368 gikk Ming-styrker inn i byen gjennom denne porten, noe som endte Yuan-dynastiet; porten ble senere omdøpt etter at den vender mot morgensolen. Bueskyttertårnet ble ødelagt av japansk artilleri i 1900 og gjenoppbygd i 1903. Barbakanen ble revet i 1915 for ringjernbanen, porttårnet med sokkel i 1953 og bueskyttertårnet i 1958.

Porten har fått navnet sitt fordi den vender mot øst og tar imot den oppgående solen hver dag; Qihuamen, navnet fra Yuan-dynastiet, brukes fortsatt i dagligtale. Som Pekings kornport bar den et kornaks hogd inn over buen og kallenavnet Dumen, hvilens port.

Selve porten finnes ikke lenger: stedet er i dag veikrysset Chaoyangmen ved den østlige ringvei 2, der bymuren og vollgraven en gang gikk. Pekings tunnelbanelinjer 2 og 6 møtes på Chaoyangmen stasjon, med utganger rett ved viadukten. Vestover fører Chaoyangmen Inner Street mot Dongsi og Wangfujing, østover går Chaoyangmen Outer Street til Chaowai-området og Zhihua-tempelet.

Selve porten er borte: porttårnet ble revet i 1953 og bueskyttertårnet i 1958, og der murene og vollgraven sto går i dag Ringvei 2. Igjen er navnet, båret av brua, byttestasjonen for T-banelinjene 2 og 6 og grensen mellom bydelene Dongcheng og Chaoyang.