Qinhuangdao Port, havn i Haigang-distriktet, Qinhuangdao, Kina

Qinhuangdao havn strekker seg langs kysten av Bohai Bay med flere terminaler for håndtering av bulkvarer og skipsoperasjoner. Anlegget er delt inn i ulike områder som håndterer den daglige trafikken av store fartøy.

Keiser Guangxu beordret havnen åpnet 26. mars 1898, noe som påskyndet byens modernisering. I 1952 overtok sentralregjeringen forvaltningen, og i 1953 kommunikasjonsdepartementet den offisielle kontrollen. Jernbanen Datong–Qinhuangdao, åpnet 28. desember 1988, gjorde havnen til Kinas største kullhavn; i 2001 passerte godsmengden 100 millioner tonn. Kai 7, i bruk siden 1898, ble tatt ut av drift i mai 2013.

Havnen i Qinhuangdao eksporterer kull, petroleum og andre energikilder, i tillegg til stykkgods og containere. Den er det viktigste knutepunktet i Kinas kulltransportkorridor fra nord til sør, og kullutskipningen følges som en barometer på nasjonaløkonomien. Havnen er vennskaps havn med Tomakomai i Japan og Newcastle i Australia.

Havnen ligger vest for Liaodongbukta i Bohaihavet, øst for byen Qinhuangdao, ved den østlige enden av jernbanen Datong–Qinhuangdao. Det er en aktiv kull- og oljeterminal, så den ses fra offentlige utsiktspunkter og ikke fra kaiene. Is dannes vanligvis fra slutten av november til midten av mars, i gjennomsnitt 108 dager, med strandis 10–30 cm tykk.

Kai 7, i bruk siden havnen åpnet i 1898, ble tatt ut av drift i mai 2013 og skal utvikles for turisme. Kulltransporten gjorde havnen til et barometer for økonomien; tidligere ble minst 50 skip håndtert daglig.