Castro de Lobadiz, Arkeologisk sted og fornborg i San Xurxo da Mariña, Ferrol, Spania

Castro de Lobadiz er en kystborg på en halvøy ved Punta del Castro, mellom strendene Doniños og San Jorge i Ferrol. Forsvaret er konsentrisk: to murer med en grøft imellom og en tredje mur i sør, som på eidet danner en bue på rundt 150 meter der inngangen ligger. Halvøya måler 180 m nord-sør og 160 m øst-vest; resten av omkretsen beskyttes av klipper. Rester av en rektangulær bolig med avrundede hjørner er bevart; et tårn (torreón) har forsvunnet.

Castroen var lokalt kjent i tiår, men ble offisielt dokumentert først på slutten av 1900-tallet. Etter ulovlige utgravninger i 1968 av amatørarkeologer fulgte prøvegravinger mellom 1970 og 1973 med tillatelse fra Real Academia Galega de Belas Artes, som avdekket husmurer, keramikkfragmenter, steinplater og deler av håndkverner. Siden 1900-tallets siste registrering har stedet vært forlatt.

Den galisiske forfatteren Ánxela Loureiro la handlingen i boken Laia, a nena da Illa til denne castroen og lot innbyggerne og romerske tropper inngå i fortellingen. En lokal legende, som også gjenfortelles i boken, sier at en bonde fra Valón fant castrexo-smykker i nærheten av borgen og ikke inne i den, slik som ellers er vanlig.

Stedet ligger på halvøya Punta del Castro mellom strendene Doniños og San Jorge, tilgjengelig via en kjørevei anlagt av Ferrols havnevesen; på odden står en fyrlykt og en forfallen militær vaktpost. Utenfor de østlige forsvarsverkene består kanten av klipper, så hold deg innenfor murbuen på rundt 150 m over eidet. Siden den siste registreringen på 1900-tallet er castroen forlatt, uten fasiliteter eller merket rute.

Arkeologiske funn på de nærliggende Gabeirasøyene viser keramikkrester som ligner dem som er funnet ved selve fornborgen, noe som tyder på at stedet var et viktig senter for fortidens aktiviteter i et større område. Forbindelsen mellom borgen og øyene avslører hvordan fortidens mennesker brukte et større territorium som et integrert livsrom.