Puerta de Córdoba, Almohadisk byport i Sevilla, Spania

Puerta de Córdoba er en byport med almohadisk opprinnelse i nordmuren rundt Sevillas historiske sentrum, bygget som en knekt port slik at ingen rett passasje gikk gjennom den. Den står i hjørnet mellom gatene Puerta de Córdoba og Madre Dolores Márquez, inntil kirken San Hermenegildo, og viser fortsatt det lukkede, militære preget til en port som også tjente som utkikkstårn.

Porten ble bygget mellom 1000- og 1100-tallet, da Sevillas bymur ble utvidet av almohadene under sultan Ali Ben Youssef (1125-1134), som den naturlige utgangen østover mot Córdoba, som ga den navnet. Det er en port med knekt passasje og en av få som ikke ble revet på 1800-tallet. I 1569 ble den ombygd og et kapell ble reist i den; i 1600 ble den innlemmet i fasaden til kirken San Hermenegildo. Den 20. januar 1908 ble den erklært som Bien de Interés Cultural.

Navnet kommer fra veien som gikk østover fra Sevilla mot Córdoba. Fra 1616 til 1955 var porten den eneste adkomsten til kirken San Hermenegildo, som ble bygget inntil den i 1600; i 1569 ble det innredet et kapell i porten. Senere ble det åpnet en ny direkte inngang til kirken.

Porten ligger i hjørnet mellom gatene Puerta de Córdoba og Madre Dolores Márquez, ved den nordlige delen av Sevillas bymur, inntil kirken San Hermenegildo. Fra 1616 til 1955 var den eneste adkomst til kirken; en ny inngang fører nå rett inn. Det bevarte murpartiet fortsetter vestover til Puerta de la Macarena.

Porten har navnet sitt fra veien som forlot byen østover mot Córdoba. Den tjente også som militært utkikkstårn, derfor kalles den iblant tårnporten i Córdoba. Mellom 1616 og 1955 var den den eneste inngangen til kirken San Hermenegildo, til en direkte inngang ble åpnet.