Sant Vicenç de Besalú, Kirke i Besalú, Spania.

Sant Vicenç de Besalú er en treskipet kirke med tverrskip og tre halvsirkelformede apsider: midtskipet har spiss tønnehvelv, sideskipene kvartsirkelhvelv på store firkantede pilarer. I sørveggen åpner en senromansk portal med utskårne kapiteler og arkivolter seg; vestfasaden har en enklere, allerede gotisk portal med et spissbuet vindu over. Til høyre står et klokketårn fra 1600-tallet med åttekantet overdel.

Sant Vicenç er dokumentert i 977, da greve Miró Bonfill overførte den til kirken Santa Maria; opprinnelig var den sognekirken i Besalú. Dagens bygning er trolig den tredje eller fjerde gjenoppbyggingen, fra 1100- til 1200-tallet, med enkelte gotiske trekk. En pastoralvisitas i 1420 registrerte ni altere. I gotisk tid ble det føyd til et kapell på nordsiden, og Dolors-kapellet, reist tidlig på 1700-tallet, ble revet på 1960-tallet.

Sant Vicenç var opprinnelig sognekirken i Besalú, en rolle den nå deler med kirken i det tidligere klosteret Sant Pere. Et pastoralbesøk i 1420 nevner ni altere i interiøret. I gotisk tid ble det lagt til et kapell på nordsiden, og tidlig på 1700-tallet ble Dolors-kapellet bygget i vest, revet på 1960-tallet.

Kirken står fritt uten andre bygninger og åpner seg mot en liten plass som nås via gatene i Besalús gamle sentrum. Inngangen ligger i sørveggen med den senromanske portalen og dens skårne kapiteler og arkivolter; vestfasaden har en enklere gotisk portal. Restaureringen på 1960-tallet fjernet Dolors-kapellet fra 1700-tallet, slik at den treskipede planen igjen er lesbar.

Klokketårnet ved vestfasaden er trolig fra 1600-tallet: overetasjen har oktogonal grunnplan med rundbuede åpninger på fire sider. Dolores-kapellet, som ble bygd til i nord tidlig på 1700-tallet, ble revet på 1960-tallet i en restaurering som ga bygningen tilbake den enkelheten den hadde mistet etter brannen i 1936.