Monastery of San Isidro de Loriana, Gotisk kloster i Mérida, Spania

Klosteret San Isidro de Loriana er et forfallent fransiskanerkompleks fra 1500-tallet i kommunen Mérida, Badajoz. Murene er nesten utelukkende bygget av lokale skiferplater, med granittblokker i hjørnene og teglstein i buene. En liten korsgang på 5 x 5 meter, dannet av tolv granittsøyler i toskansk orden litt over to meter høye, bærer åtte rundbuer.

Grunnlagt i 1551 av Fray Alonso del Manzanete, flyttet klosteret til høyere grunn i 1605. Flyttingen løste vedvarende fuktskader forårsaket av den opprinnelige plasseringen nær elven.

Klosteret har navn etter bekken Loriana, Lourianilla eller Lorianilla, en sideelv til Alcazaba. Brødrene betjente landsbyene rundt: dokumenter fra Montijo, Lobón, La Roca de la Sierra og Puebla de Obando nevner dem ved lokale fester og prekener. I 1729 grunnla den femte greven av Montijo, Cristóbal Portocarrero y Villalpando, på anmodning fra fransiskanerne i Loriana klosterherberget San Antonio i Montijo, brukt som sykestue og retrettsted for deres syke.

Klosteret ligger på privat grunn med begrenset adgang, så besøk må avtales med eieren; det er ikke et åpent monument. Anlegget ligger på Loriana-enga ved Sierra de San Pedro, nærmere La Roca de la Sierra og Puebla de Obando enn Mérida. Ruinen er sterkt skadet og truer med å rase sammen, så hold avstand.

Korsgangen er en gård på 5 ganger 5 meter, omgitt av tolv granittssøyler i toskansk orden litt over to meter høye som bærer åtte rundbuer. Den lokale skiferen, lagt nesten bare i flate heller med granittblokker i hjørnene, gir murene sitt uvanlige preg. 12. november 2013 ble klosteret erklært som Bien de Interés Cultural.