Aizkomendi, Megalittisk dolmen i Eguílaz, Álava, Spania

Aizkomendi er en dolmen i Eguílaz, Álava, laget av seks heller som danner et kammer på omtrent 3 m lengde, 1 m bredde og 3 m høyde. Den ligger i en stor delvis bevart gravhaug med en steinsirkel og en åpning der gangen var.

Aizkomendi ble oppdaget i 1832, og materialet ble i stor grad tømt kort tid etter. E. Eguren gjorde en ny utgravning i 1925, og José Miguel de Barandiaran gravde ut stedet i 1965 av frykt for virkningen av den planlagte N-1-veien; dette regnes som det første tilfellet av forebyggende arkeologi i Baskerland. Gravene i kammeret og gangen dateres til kobberalderen og bronsealderen, og senere i jernalderen ble kremasjoner lagt i haugen.

Dolmenen har ingen egen baskisk legende, noe som er uvanlig i regionen. I stedet opptrer den i en romantisk fortelling av den alaviske forfatteren Ricardo Becerro de Bengoa, lagt til en blodig konflikt mellom «baskisk-iberere» og keltiske inntrengere som smeltet sammen til det keltiberiske folket og bygde dolmenen for sine døde.

Dolmen ligger ved den gamle ferdselsveien for buskap mellom fjellområdene Entzia og Aizkorri, i grenda Egílaz i Donemiliaga. Gravhaugen er delvis bevart: en steinsirkel er fortsatt synlig, og en åpning viser hvor den østlige gangen lå. Stedet nås til fots fra jordene rundt.

Utgravningen i 1965 under José Miguel de Barandiaran ble gjort for å vurdere virkningen av den planlagte N-1-veien på monumentet og regnes som et tidlig tilfelle av forebyggende arkeologi i Baskerland. Haugen rommer også en steinsirkel og en åpning der gangen en gang lå.