Parc de l'Agulla, vannreservoar og park i Manresa, Spania

Parc de l'Agulla er en kunstig innsjø og park nord for Manresa, ved veien til Santpedor. Demningen ble påbegynt i 1966, og innsjøen, kledd med betongplater, ble tatt i bruk i 1974. Den holder rundt 200 000 kubikkmeter på 64 000 kvadratmeter, med en største dybde på 4 meter. Parken, som åpnet i 1977 og ble ombygd i 1986, har 622 trær av tjue arter, lekeområder og husker, samt monumenter over Sèquia og hunden, den trofaste vennen, med vers av den meksikanske dikteren Amado Nervo.

Innsjøen ble bygget mellom 1966 og 1974 som et moderne vannlagringsanlegg for å forsyne Manresa fra den middelalderske Sèquia-irrigasjonskanalen som strekker seg 26 kilometer over regionen. Dette prosjektet fortsatte en tusenårig tradisjon med vannforvaltning som hadde formet jordbruk og vannforsyning i området.

Navnet kommer fra Sèquias vannfordeler: på dette stedet delte kanalen seg tidligere i to grener, og «agulla» betegnet før en kanal eller vanningsgrøft. Parken ble innviet i 1977 under Festes de la Llum, byens lysfest, og ombygd i 1986. Her står monumentene over Sèquia og over hunden, den trofaste vennen, med vers av den meksikanske poeten Amado Nervo, og en brukket søyle tilegnet Josep Maria Vives i Llambí.

Parken ligger ved veien mot Santpedor, nord for Manresas sentrum, der Séquia-kanalen munner ut i innsjøen. Det er romslige lekeområder og husker for barn i ulike aldre, samt turstier og piknikplasser ved vannet. Innsjøen er direkte knyttet til byens vannbehandlingsanlegg, så bading er ikke en del av besøket.

Karpene i innsjøen fungerer som levende vannkvalitetsindikatorer: hvis vannet fra Séquia ble forurenset, ville de dø raskt og varsle om faren. Parken har også monumentene over Séquia og over hunden, den trofaste vennen, med vers av den meksikanske poeten Amado Nervo, samt en brukket søyle tilegnet Josep Maria Vives i Llambí.