Cuéllar city walls, Forsvarsmur i Cuéllar, Spania

Cuéllars bymurer er en romansk befestning som omslutter gamlebyen på en høyde over Duero. Anlegget består av tre ringer – byen, citadellet og motmuren – samt spor av en fjerde som er borte. Murene er 1,5 m tykke og i gjennomsnitt over 5 m høye; av de opprinnelige drøyt 2 000 m gjenstår cirka 1 400 m, med sju av elleve porter, blant dem mudéjar-buen San Basilio.

De eldste restene av murene, i slottet, dateres til 1000-tallet, da Alfonso VI rundt 1085 overlot gjenbefolkningen av Cuéllar til grev Pedro Ansúrez. Den første dokumenterte omtalen er et brev fra 1264 der Alfonso X øremerket visse bøter til reparasjoner. I 1471 utvidet Beltrán de la Cueva nordmuren med en lienzo og en barbakan, og i 1931 ble murene erklært som nasjonalmonument sammen med slottet.

Sju porter gjenstår av de opprinnelige elleve som en gang kontrollerte passasjen gjennom byen, inkludert San Basilio-inngangen med Mudéjar-detaljer. Disse åpningene viser hvordan den middelalderske byen skilte ulike nabolag fra hverandre og regulerte hvem som kunne bevege seg mellom dem.

Restaureringen som ble fullført i 2011, finansiert med 3,4 millioner euro fra EU-midler via boligministeriet, gjorde enkelte murpartier gangbare, slik at deler av vaktgangen kan følges til fots. Linjen følger åsen og befester dens høyeste punkt; San Basilio-buen er referansepunktet for å komme inn i gamlebyen. Store deler av ringen ses fra gatene rundt.

Murene er ikke én ring, men tre atskilte innhegninger: byen, citadellet og motmuren, i tillegg til spor etter en fjerde som er borte. Restaureringen som ble fullført i 2011, finansiert med 3,4 millioner euro i EU-midler via boligdepartementet, gjorde enkelte strekninger gangbare.