Santa Creu d'Olorda hermitage, Romersk eremitasje i Collserola-fjellene, Barcelona, Spania

Eremitasjen Santa Creu d'Olorda ligger på en ås i Collserola naturpark. Det er en bygning i stein med et klokketårn, omgitt av skog. Veggene er tykke og vinduene smale, slik det var vanlig i tidlig middelalder.

Kirken Santa Creu er dokumentert allerede i 1066, og i 1147 ble stedet gitt til klosteret Sant Cugat del Vallès. Apsiden bevarer førromanske elementer fra 800–900-tallet, etterfulgt av et karolingisk hevet kors, en klokkegavl fra 1619 og en renessansedør fra 1500-tallet. I 1820 ble stedet en selvstendig kommune som ble oppløst i 1915; hele anlegget brant i 1936 og ble restaurert av turgruppen Els Blaus de Sarrià.

Navnet Olorda bæres også av den nærliggende Puig d'Olorda og bekken Sant Bartomeu. Sognet Sant Bartomeu de la Quadra var underlagt Santa Creu fra 1500-tallet. Siden 2017 forvaltes sognet av en prest fra Molins de Rei under bispedømmet Sant Feliu.

Eremitasjen ligger ved kilometer 6,5 på veien BV-1468 mellom Molins de Rei og Vallvidrera, og en vei til Sant Feliu de Llobregat går forbi Sanson sementfabrikk. Stedet er et populært rekreasjonsområde for innbyggerne i Molins de Rei, Sant Feliu og Sant Cugat, og er mer besøkt i helgene.

Den befestede bygningen utenfor inngjerdingen kan være Olorda slott, som ikke finnes i kongelige krøniker. Stedets navn forekommer i dokumenter fra 1032 og 1066, og hele anlegget brant i 1936 og ble restaurert av turgruppen Els Blaus de Sarrià.