Casa del Bailío, 1500-tallspalass i Córdoba, Spania

Casa del Bailío er et palass fra 1500-tallet i sentrale Córdoba med en gotisk fasade dekorert med platereske ornamenter. Bygningen har en indre gårdsplass omgitt av arkadegallerier i flere nivåer, utformet etter tradisjonelle andalusiske arkitekturprinsipper.

Før huset gikk til Pedro Núñez de Herrera, storbailío av Lora i Johannitterordenen og naturlig sønn av Alfonso de Aguilar, som bodde der i første halvdel av 1500-tallet, tilhørte det familiene Corbacho og Cárcamo. Markisene av Almunia arvet palasset og solgte i 1710 en del til bispedømmet Córdoba, som bygde sykehuset San Jacinto og kirken Nuestra Señora de los Dolores. Senere holdt postforvaltningen og bygningsetaten til der, og 1. februar 1982 ble bygningen erklært som Bien de Interés Cultural.

Navnet kommer fra bailío, verdigheten Pedro Núñez de Herrera hadde som storbailío av Lora i Johannitterordenen og som bodde her i første halvdel av 1500-tallet. Eiendommen gikk senere til markiene av Almunia, som i 1710 solgte en del til bispedømmet Córdoba. I dag deles bygningen mellom Biblioteca Viva de al-Ándalus og hotellet Palacio del Bailío.

Huset har to innganger, én fra Calle Ramírez de Arellano og én fra Cuesta del Bailío, gaten det har gitt navn til. Bygningen er delt mellom Biblioteca Viva de al-Ándalus og hotellet Palacio del Bailío, så adgangen til interiøret avhenger av hvilken del du besøker. Fra gaten kan du se opp på det platereske tympanonfeltet i den sengotiske portalen.

Husets navn kommer fra embetet bailío, en verdighet som ble holdt av de avlagte ridderne i Johannitterordenen; Pedro Núñez de Herrera, uekte sønn av Alfonso de Aguilar, var storbailío av Lora og ga huset navnet sitt. Han døde i Afrika i 1578 sammen med Portugals konge Sebastian.