Real Monasterio de San Joaquín y Santa Ana, Neoklassisk cistercienserkloster i Valladolid, Spania

Real Monasterio de San Joaquín y Santa Ana er et nyklassisistisk kloster reist fra 1780 etter tegninger av Francesco Sabatini, med grå steinfasade, trekantet fronton med det kongelige våpenet og en statue av sankta Anna i en nisje over porten. Kirken er elliptisk og dekkes av en oval kuppel på toskanske pilastre, med en kvadratisk portiko og et kvadratisk hovedkapell langs lengdeaksen.

Det opprinnelige klosteret ble grunnlagt i 1596 for bernardinske rekolettnonner og bygget av Francisco Praves. I 1777 var det forfallent og truet med å rase, så fellesskapet ba sin kongelige beskytter Carlos III om hjelp; han lot Francesco Sabatini tegne de nye planene. Arbeidet startet i 1780, først under Francisco Balzaina og senere M. Mariátegui, og bygningen ble innviet i 1787. Siden 23. mars 1956 er den et kulturminne.

Klosteret er fortsatt hjem for en kommunitet av cisterciensernonner i Sankt Bernhards orden og sete for Cofradía del Santo Entierro, et brorskap som deltar i Valladolids påskeukeprosesjoner. I 1978 ble kirken innredet som museum for sakral kunst med barokkskulpturer av Gregorio Fernández og Pedro de Mena.

Museet for sakral kunst ble innredet i kirken i 1978, slik at Goyas malerier og barokkskulpturene ses på samme besøk. Klosteret ligger ved Plaza de Santa Ana, rett imot fontenebassenget foran fasaden. Se etter statuen av sankt Anna fra 1500-tallet i nisjen over døren.

Klosteret har malerier av Francisco Goya sammen med barokkskulpturer av mestere som Gregorio Fernández og Pedro de Mena. Denne samlingen av store spanske barokkverk tiltrekker kunstentusiaster fra hele Europa.