Poblado ibérico amurallado del Tos Pelat, Arkeologisk sted i Montcada, Spania

Tos Pelat er en murinnhegnet iberisk oppidum på over to hektar ved grensen mellom Bétera og Montcada, nær veien til Torres Torres. Den nordvestlige muren er over 120 m lang, hvorav rundt 32 m er utgravd, med et tilstøtende tårn; muren er i gjennomsnitt 2,5 m høy og opptil 6 m bred i nordøstenden, bygget på en steinsokkel med leirsteinsmur. To hus på over 100 m² hver er dokumentert.

Det iberiske oppidumet var bebodd mellom 500-tallet og midten av 300-tallet f.Kr. og tilhørte edetanerstammen. Det ble tilsynelatende forlatt fredelig, siden det ikke er funnet spor etter kamper eller katastrofer. Navnet forekommer ikke i noen antikk kilde, i motsetning til naboene Edeta (Llíria) og Saguntum-Arse (Sagunt). Stedet ble først nevnt i 1920 av Nicolau-Primitiu Gómez i Serrano; tidligere hadde botanikeren Cavanilles bare omtalt steinbruddene fra 1600- og 1700-tallet i omgivelsene.

Innbyggerne dekorerte veggene sine i blått, hvitt og rødt, noe som viser hvor dyktig de pyntet hjemmene sine med mønstre og design. Disse malte overflatene avslører at samfunnet verdsatte kunstnerisk uttrykk i hverdagen.

Stedet ligger i partida Tos Pelat ved veien fra Torres Torres i Bétera, på grensen mellom kommunene Bétera og Montcada. De siste kampanjene for utgraving, konsolidering og formidling er finansiert av Montcada kommune, under ledelse av byantikvaren Josep Maria Burriel og Xelo Mata, foreleser ved Universitat de València. Bare rundt 32 m av den nordvestlige muren, med ett tårn, er gravd ut; resten av strekningen på over 120 m ligger fortsatt i jorden.

Arkeologer oppdaget to blyplater med sjelden gammel skrift på iberisk språk og skrift. Disse metalltavlene er verdifulle funn fordi de gir direkte bevis på hvordan folk kommuniserte skriftlig på den tiden.