Rožna Dolina, boligområde i Ljubljana, Slovenia

Rožna Dolina er en tidligere bosetning, nå en bydel i Ljubljana, på lav, myrlendt mark mellom Rožnik-åsen i nord og jernbanen Ljubljana–Sežana i sør. Glinščica-bekken renner gjennom den vestlige delen. Bebyggelsen består mest av eneboliger i et rutenett av gater navngitt med romertall, ved siden av større bygg som studentlandsbyen Študentsko naselje og bioteknologiske fakultet.

Rožna Dolina var først en del av landsbyen Glince i den tidligere kommunen Vič. Etter jordskjelvet i Ljubljana i 1895 kjøpte Den slovenske arbeiderbyggforeningen, grunnlagt av Janez Evangelist Krek og Ignacij Žitnik, de lave engene mellom jernbanen og Večna pot for å bygge boliger for arbeiderne ved den nærliggende tobakksfabrikken. Det første huset ble bygd i 1898 av Matevž Perne. Landsbyen ble selvstendig i 1924 og innlemmet i Ljubljana i 1935.

Navnet Rožna Dolina («blomsterdalen») ble laget rundt 1904 av Janez Evangelist Krek, avledet fra Rožnik-høyden, som igjen er en oversettelse av det tyske Rosenberg («rosehøyden»). Gatene er for det meste ordnet i rutenett og merket med romertall, som Cesta IV og Cesta IX. I området ligger også atelierene til malerne Gabrijel Stupica, Štefan Planinc og Marij Pregelj og billedhuggerne Matjaž Počivavšek, Zdenko Kalin og Janez Boljka.

Rožna Dolina ligger mellom Rožnik-åsen og jernbanen Ljubljana–Sežana, med Glinščica-bekken langs vestkanten. Busslinjene 14, 18 og 18L går langs Cesta VI, Škrabčeva ulica og Cesta 27. aprila. De fleste sidegatene er rutelagt og navngitt med romertall, som Cesta IV og Cesta IX.

Den enkeltbuede steinjernebanebrua over Glinščica-bekken i sørvestlige del av området er fra 1857 og var en del av den opprinnelige infrastrukturen til den østerrikske sørbanen. Ved siden av sporene som avgrenser Rožna Dolina i sør, er den lett å overse.