Gathenhielmska huset, 1700-talls trehus i Majorna, Göteborg, Sverige

Gathenhielmska huset er et toetasjes tømmerhus med bratt valmet tak, oppført mellom 1743 og 1747 ved Stigbergstorget 7. Gatefasaden er kledd med glatt, stående, gråmalt panel som deles av kraftige pilastre mellom hver vindusakse, noe som gir huset utseende av steinhus. Inne i første etasje ligger Kungsrummet med møbler fra ulike slektsgenerasjoner og tilstøtende Versaillessalongen med en kakkelovn fra oppførelsestiden.

Lars Gathenhielm fikk landet av Karl XII i 1717 som belønning for sin kapervirksomhet; etter hans død i 1718 gikk det til enken Ingela og deretter til sønnen Anders. I 1737 ble det solgt til konvoikommissær Johan Hansson Busck, Gathenhielms svoger, som lot oppføre huset mellom 1743 og 1747. Den 10. juli 1943 ble det Sveriges første bygning som ble vernet etter kulturminneloven av 1942.

Huset har navn etter Lars Gathenhielm, kommandør i den svenske marinen og kongelig kaper, som i 1717 fikk denne tomten av Karl XII; han døde i 1718, før dagens bygning fantes. Huset ble trolig reist av søsteren hans, Anna Thalena Gathe, og mannen hennes, konvoikommissær Johan Hansson Busck. Inne i huset viser Kungsrummet til Karl XII, som etter sigende aldri besøkte huset i dagens form.

Huset ligger ved Stigbergstorget 7 i Majorna, i første kvartal Gatenhjelm, og har vært eid av Göteborg kommune siden 1987; det rommer en bolig på 160 kvadratmeter. Interiøret er ikke et offentlig museum, så besøk avhenger av kommunens bruk og av organiserte åpninger. Det omkringliggende kulturreservatet Gathenhielm kan man gå i når som helst.

Den 10. juli 1943 ble huset det første bygget i Sverige som ble beskyttet etter loven av 1942 om kulturhistorisk bemerkelsesverdige bygninger, etter at eieren Vera Tham hadde søkt til Riksantikvaren. Restaureringen som konservator Johan Nilsson utførte på 1920-tallet, avdekket lyse malerier som hadde blitt overmalt eller skjult bak tapeter.